|
Denne siden erstatter prosjektnettstedet som har ligget ute siden prosjektperioden med ekstern finansiering fra 2000-2003. Det meste av stoffet på dette nettstedet er i dag foreldet eller av mindre interesse. Det som nå har interesse, fem år etter formell prosjektavslutning, er publikasjonene fra prosjektet og de digitale ressursene som ble bygd opp i prosjektet og som fremdeles er tilgjengelige.
Norsk Tonelagstypologi hadde ekstern finansiering fra Norges forskningsråd i perioden 2000-2003. Prosjektet hadde to hovedmål. Det første var å framskaffe bedre viten om hvordan tonelagskontrasten norsk realiseres i ulike dialekter. Denne kunnskapen skulle så legges til grunn for en analyse av i hvilken grad tonelagene i norsk kan analyseres som ett underliggende system som har ulik fonetisk realisasjon i ulike dialekter, eller om variasjonen må tilbakeføres til grunnleggende systematiske ulikheter mellom dialekter.
Prosjektleder var professor Gjert Kristoffersen, Nordisk institutt, Universitetet i Bergen. Prosjektpartnere var førsteamanuensis Ove Lorentz, Universitetet i Tromsø og førstelektor Jan K. Hognestad, Høgskolen i Agder
I fohold til ambisjonene i prosjektet kan ingen av de to målene sies å ha blitt nådd fullt ut. Vi undervurderte ressursbruken som var nødvendig for å skaffe en tilfredsstillende geografisk dekning av innspillinger. Resultatet ble en relativt god dekning på Vestlandet, ikke så god for Nord-Norge, mens det ble gjort få innspillinger innenfor det østnorske dialektområdet. Denne skjevheten er ikke katastrofal. Vestlandet og Nord-Norge var før prosjektet ble gjennomført de områdene som var dårligst dekket av data. Prosjektet har derfor framskaffet en database (se nedenfor) som allerede, og i enda større grad i årene som kommer, vil kunne øke våre kunnskaper om tonale dialektforskjeller i Norge. Til nå er bare en del av dataene analysert og lagt til grunnlag for publikasjoner.
Når det gjelder det andre målet, nemlig spørsmålet om de tonelagskontrasten i norsk kan beskrives ved hjelp av én underliggende analyse, har tiden på mange måter gjort spørsmålet feil stilt. I lys av moderne fonologisk teori, dvs. optimalitetsteori, bør spørsmålet heller være om forskjellen mellom dialektene lar seg avlede gjennom ulik rangering av et enhetlig sett velformethetsbetingelser, også slik at vi gjennom de mulige rangeringene av disse betingelsene ikke sitter igjen med et for stort sett ikke belagte systemer. Kristoffersens analyser av ulike varieteter i østnorsk (Kristoffersen 2006a, 2006b, 2007, se nedenfor under Publikasjoner) er en begynnelse, som i neste omgang kan utvides til også å omfatte vest- og nordnorske dialekter.
Publikasjonene som er kommet ut av av prosjektet behandler både øst- og vestnorske dialekter. Det har på mange måter utviklet seg en teigdeling, slik at Jan K. Hognestads publikasjoner tar opp sørvestnorske dialekter, mens Gjert Kristoffersens publikasjoner dekker østnorsk.
Data til prosjektet ble samlet inn i form av innspillinger av et sett systematisk varierte målord satt inn i skriptede rammesetninger. En nærmere beskrivelse av målordene som inngikk i settet, samt informanter og innspillingssteder finner du her. Disse innspillingene skal etter planen bli gjort tilgjengelige på nettet for andre forskere i samarbeid med Aksis i løpet av 2008.